Utgangpunktet for Schaus bok var dødsannonser signert «På vegne av venner». Dette betyr som regel at kommunen iscenesetter begravelsen. Ofte for tom sal. Det skjer hele tiden. Kristopher Schau tenkte så mye på dette at han bestemte seg for å gå i disse seremoniene med den enkle motivasjon at «Man skal ikke være alene på veien ut. Det skal man bare ikke».

I løpet av vinteren og våren 2009 gikk Kristopher Schau i mange av disse kommunale begravelsene i Oslo, begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige. Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen? En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen sitter der og kjemper med tårene mens presten går gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Skjer det noe? Er det noe? Det er tross alt noen som har gått bort. Et liv har opphørt å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. Er det da noe mer enn bare et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til å gjøre sorgen for oss? Der nasjonen tar seg av det praktiske og så blir det ikke noe mer enn det igjen. Praktikaliteter. Kristoffer Schau ville vite hva dette var; og han ville være der.

Kristoffer Schau har skrevet en sober og sinnrik bok om døden, og det absurde i å skulle forholde seg til den. Studentprest Stefan Emmerhoff har rollen som bademester og skal gjennom et dybdeintervju med Schau lose publikum gjennom denne vanskelige tematikken som berører oss alle. Også Biskop Erling J Pettersen vil bidra på arrangementet med innspill omkring tema i boka.

Bokbadet er et samarbeid med St Petri Menighetsråd og SIS Bok.

http://www.dagbladet.no/2010/01/26/magasinet/ensomhet/familie/dod/10105099/